Takk og pris... pluss litt syting

Jeg er litt treig med publisering av LOer for tiden. Jeg vet jeg lovet meg selv her om dagen å skjerpe meg. Men nå skal du høre her. Og dette er stakkarslig altså. Jeg er for første gang av mitt 31 1/2 år lange liv rammet av influensa. For et svineri dette er. Jeg kjenner jeg er på bedringensvei nå, og håper ikke den kommer tilbake å tar meg. For jeg har vært sengeliggende i to dager nå med nesten 40 i feber. Jeg overdrev 0,2 grad nå ja. Men føler at 39,8 er nærmere 40 en 39. Det har verket i alle mine slappe muskler og ledd. I gårkveld så ble jeg litt redd selv at jeg ringte legevakten. Angsten for hjernehinnebetenelse tok meg. Sykepleieren som snakket med meg var veldig tålmodig, og etter at hun har fått servert alle mine symptomer så sa hun forsiktig at jeg hadde nok bare fått en kraftig influensa. Og den influensan kom ganske upassende på også. Denne uka er nemlig Frode på Tarva og jobber. Jeg hadde allerede alliert meg med mamma og broren min om kjøring til og fra barnhagen, og de på jobben har tryllet litt med vaktlistene så jeg fikk fri tirs-tors. (Ja, jeg var faktisk dum nok til å dra noen timer på jobb i går. Jeg trodde jo at dette skulle gå over) Så her sitter jeg da med ei på 10 mnd (i dag faktisk :)) Og så kommer det en sliten røver hjem fra barnehagen utpå dagen som også vil ha litt oppmerksomhet fra mamman sin. Heldigvis så kommer mamma hit rett etter jobb å hjelper meg litt til at Frode kommer hjem. Jeg hadde jo håpet at Frode bare kunne slappe av på Tarva etter jobb om dagene så han slipper å starte dagen i 5 tiden for så å komme hjem litt før 18 for så å pleie både kjærest, og ta kveldstellet på to små. Ja ja, der fikk jeg klaget litt en gang til da gitt.

Og en LO blir det også med. Denne er scrappet til første runde av dokkenes maraton. Bildet er av storgutten vår som en gang var bitteliten. Og de tre første månedene så var dette et kjent fjes. Stakkar gullet hadde kolikk. Og stakkar foreldrene var helt på randen av sammenbrudd.